"På tross av alle de vanvittige gjerninger som blir utført i religionens navn skinner fortsatt den sannhet de peker på gjennom i religionens kjerne. Den skinner fortsatt om enn svakt, gjennom lag på lag med forvrengning. Mange er klar over forskjellen mellom åndelighet og religion. De skjønner at det å ha et trossystem...et sett med tanker som man anser å være den absolutte sannhet, ikke gjør en person åndelig uansett hva disse overbevisningene går ut på. Faktum er at jo mer man gjør sine tanker(overbevisninger) til sin identitet, jo mer avskåret blir man fra den åndelige dimensjonen inni seg.
Den nye åndeligheten, forvandlingen av bevisstheten, oppstår i stor grad utenfor de eksisterende, institusjonsaliserte religionenes strukturer. En storslått åpning av åndeligheten utenfor de religiøse strukturer er en helt ny utvikling. En ny himmel er fremveksten av en forvandlet mennesklig bevissthetog en ny jord er avspeilingen av denne i det fysiske riket.Siden menneskenes liv og bevissthet i sitt innerste vesen er ett med planetens liv, vil det være uungålig at det forekommer samtidige geografiske og klimatiske naturomveltinger mange steder på planeten og noen ser vi allerede.
Under den overflaten vi ser, er ikke alt bare forbundet med alt annet, men også med kilden til alt liv som det springer ut av. Når man ikke dekker til verden med ord og merkelapper, får man tilbake sansen for det mirakuløse i sitt liv, en sans som gikk tapt for lenge siden..da mennesket ble besatt av tanken i stedet for å bruke den. Slik det var før alle ord, tanker, mentale merkelapper og bilder. Selvfølgelig må vi bruke tanker og ord, men ikke bli innesperret i dem. Ord reduserer virkeligheten til noe menneskesinnet kan fatte, og det er ikke stort. Språket består av noen få grunnleggende lyder som lages av stemmebåndet, vokaler ok konsonanter. Tror du kombinasjonen av slike grunnleggende lyder noengang kan forklare hvem du er, eller det endelige formålet med universet, eller bare hva et tre eller en stein er innerst inne?
Ordet "jeg" uttrykker den største feilen og den dypeste sannheten, avhengig av hvordan det nyttes. I vanlig bruk er det ikke bare et av de met brukte ordene i språket (sammen med de beslektede ordene "meg, mitt, min, mine og meg selv), men det er også et av de mest villedende.
I vanlig dagligdags bruk uttrykker "jeg" den opphavelige feilen, en feiloppfatning av hvem du er, en illusorisk fornemmelse av identiet. Det er dette som er egoet. Det er denne illusoriske fornemmelsen av selv Albert Einstein henviste til som en "optisk illusjon om bevissthet".
Dette illusoriske selvet blir så grunnlaget for alle videre tolkninger, eller snarere feiltolkninger, av virkeligheten, alle tankeprossesser, samhandlinger og forhold. Virkeligheten din blir en avspeiling av den opprinnelige illusjonen.
For å oppleve sitt eget, sanne jeg og en ny dybde i livet må vi frigjøre vår fornemmelse av
jeg, av væren, fra alle tingene det er blitt blandet sammen med."
Den nye åndeligheten, forvandlingen av bevisstheten, oppstår i stor grad utenfor de eksisterende, institusjonsaliserte religionenes strukturer. En storslått åpning av åndeligheten utenfor de religiøse strukturer er en helt ny utvikling. En ny himmel er fremveksten av en forvandlet mennesklig bevissthetog en ny jord er avspeilingen av denne i det fysiske riket.Siden menneskenes liv og bevissthet i sitt innerste vesen er ett med planetens liv, vil det være uungålig at det forekommer samtidige geografiske og klimatiske naturomveltinger mange steder på planeten og noen ser vi allerede.
Under den overflaten vi ser, er ikke alt bare forbundet med alt annet, men også med kilden til alt liv som det springer ut av. Når man ikke dekker til verden med ord og merkelapper, får man tilbake sansen for det mirakuløse i sitt liv, en sans som gikk tapt for lenge siden..da mennesket ble besatt av tanken i stedet for å bruke den. Slik det var før alle ord, tanker, mentale merkelapper og bilder. Selvfølgelig må vi bruke tanker og ord, men ikke bli innesperret i dem. Ord reduserer virkeligheten til noe menneskesinnet kan fatte, og det er ikke stort. Språket består av noen få grunnleggende lyder som lages av stemmebåndet, vokaler ok konsonanter. Tror du kombinasjonen av slike grunnleggende lyder noengang kan forklare hvem du er, eller det endelige formålet med universet, eller bare hva et tre eller en stein er innerst inne?
Ordet "jeg" uttrykker den største feilen og den dypeste sannheten, avhengig av hvordan det nyttes. I vanlig bruk er det ikke bare et av de met brukte ordene i språket (sammen med de beslektede ordene "meg, mitt, min, mine og meg selv), men det er også et av de mest villedende.
I vanlig dagligdags bruk uttrykker "jeg" den opphavelige feilen, en feiloppfatning av hvem du er, en illusorisk fornemmelse av identiet. Det er dette som er egoet. Det er denne illusoriske fornemmelsen av selv Albert Einstein henviste til som en "optisk illusjon om bevissthet".
Dette illusoriske selvet blir så grunnlaget for alle videre tolkninger, eller snarere feiltolkninger, av virkeligheten, alle tankeprossesser, samhandlinger og forhold. Virkeligheten din blir en avspeiling av den opprinnelige illusjonen.
For å oppleve sitt eget, sanne jeg og en ny dybde i livet må vi frigjøre vår fornemmelse av
jeg, av væren, fra alle tingene det er blitt blandet sammen med."