Tanker er "stemmen i hodet. Nesten alle av oss hører en stemme, eller flere stemmer, i hodet hele tiden: Nemlig den ufrivillige tankeprosessen som du ikke vet du har evne til å stoppe. De kontinuerlige monologene eller dialogene.
Du har sikkert en eller annen gang sett "gale" mennesker på gaten som går og snakker og mumler for seg selv. Egentlig er ikke dette så forskjellig fra det du og andre "normale mennesker gjør, bortsett fra at du ikke gjør det slik at det høres, Stemmen kommenterer, spekulerer, vurderer, fordømmer, sammenligner, klager, liker, misliker og så videre. Men stemmen er ikke nødvendigvis relevant i forhold til den situasjonen du befinner deg i for øyeblikket; den kan gjenkalle en nær eller fjern fortid, eller øve seg på, eller forestille seg, mulige fremtidige situasjoner. Ofte forestiller den seg ting som går galt, eller som på en eller annen måte får et negativt utfall; nøkkelordet er bekymringer. Av og til blir dette lydsporet ledsaget av visuelle forestillinger eller "mentale filmer".
Selv om stemmen er relevant i forhold til en foreliggende situasjon, vil den likevel tolke den som ett uttrykk for noe fortidig. Det er fordi stemmen tilhører et kulturbestemt tankegods, som er et resultat av hele din fortidige historie i tillegg til en nedarvet kollektiv bevissthet. Så du ser og vurderer altså nåtiden gjennom fortidens øyne, og får et helt forvrengt bilde av den. Ikke sjelden vil denne stemmen være din egen verste fiende. Mange går uopphørlig rundt med en slik plageånd i hodet, som angriper og straffer dem for all livgivende energi. Den er årsak til mye elendighet og ulykke, for ikke å snakke om sykdom.
Den eneste sanne form for frigjøring er å frigjøre seg fra sinnet. Begynn med å høre på stemmen i hodet ditt så ofte du kan. Vær oppmerksom på alle de gjentatte tankemønstrene, de gamle grammofonplatene som er blitt spilt inne i hodet ditt i årevis. Lytt til stemmen i hodet, vær der som et vitne til det som skjer her og nå.
Når du lytter til denne stemmen, så lytt uten å ta stilling. Verken vurder eller fordøm det du hører, for gjør du det, betyr det at den samme gamle stemmen er kommet tilbake gjennom bakdøren. Snart vil du oppdage følgende; Der er en stemme, og her er jeg samtidig som jeg lytter til den, og holder øye med den. Denne jeg er-erkjennelsen, dette uttrykket for din egen tilstedeværelse, er ingen tanke. Den stiger opp fra et sted hinsides sinnet,
En ny bevissthetsdimensjon kommer inn i bildet. Idet du lytter til tanken, vil du føle en bevisst tilstedeværelse - ditt dypere selv - bortenfor tanken. Da mister tanken sin kraft over deg og synker hen, fordi du ikke lenger fyller sinnet med energi gjennom å identifisere deg med det. Dette er begynnelsen på slutten på ufrivillig, vanemessig tankevirksomhet og sinnsidentifisering.
Når en tanke begynner å falme bort, opplever du et opphør i den mentale strømmen - en pause som fylles av "ikke-sinn". Til å begynne med vil pausene være korte, kanskje bare på noen få sekunder, men etterhvert vil de bli lengre. Når disse pausene inntreffer, vil du føle en slags ro og fred inni deg. Dette er begynnelsen på din naturlige tilstand av enhet med væren, en tilstand som vanligvis blir tilslørt av sinnet ditt. Med litt øvelse vil opplevelsen av stillhet og en indre fred bli stadig dypere. Du vil også føle en finstemt utstråling av glede i dypet av deg selv: gleden over å være til.
Det dreier seg ikke her om en transelignende tilstand. Tvert i mot. Det er ikke snakk om noe bevissthetstap. Hvis prisen for fred skulle bety en forringelse av bevisstnivået, og prisen for ro skulle innebære en mangel på vitalitet og årvåkenhet, ville det ikke være verdt det. I denne tilstanden av indre samling er du mye mer årvåken enn i den sinnsidentifiserte tilstanden. Du er tilstede fullt ut. Denne tilstanden øker også vibrasjonsfrekvensen i det energifeltet som gir liv til den fysiske kroppen.
Etter hvert som du beveger deg dypere ned i dette området av "ikke-sinn", vil du oppleve en tilstand av ren bevissthet. I den tilstanden vil du føle din egen tilstedeværelse med en slik intensitet og glede at all tenkning, alle følelser og ditt fysiske legeme i likhet med den ytre verden blir relativt uvesentlig i forhold til den. Den bringer deg bortenfor det du tidligere anså som "deg selv" Denne formen for tilstedeværelse er deg og samtidig ufattelig større enn deg
Du har sikkert en eller annen gang sett "gale" mennesker på gaten som går og snakker og mumler for seg selv. Egentlig er ikke dette så forskjellig fra det du og andre "normale mennesker gjør, bortsett fra at du ikke gjør det slik at det høres, Stemmen kommenterer, spekulerer, vurderer, fordømmer, sammenligner, klager, liker, misliker og så videre. Men stemmen er ikke nødvendigvis relevant i forhold til den situasjonen du befinner deg i for øyeblikket; den kan gjenkalle en nær eller fjern fortid, eller øve seg på, eller forestille seg, mulige fremtidige situasjoner. Ofte forestiller den seg ting som går galt, eller som på en eller annen måte får et negativt utfall; nøkkelordet er bekymringer. Av og til blir dette lydsporet ledsaget av visuelle forestillinger eller "mentale filmer".
Selv om stemmen er relevant i forhold til en foreliggende situasjon, vil den likevel tolke den som ett uttrykk for noe fortidig. Det er fordi stemmen tilhører et kulturbestemt tankegods, som er et resultat av hele din fortidige historie i tillegg til en nedarvet kollektiv bevissthet. Så du ser og vurderer altså nåtiden gjennom fortidens øyne, og får et helt forvrengt bilde av den. Ikke sjelden vil denne stemmen være din egen verste fiende. Mange går uopphørlig rundt med en slik plageånd i hodet, som angriper og straffer dem for all livgivende energi. Den er årsak til mye elendighet og ulykke, for ikke å snakke om sykdom.
Den eneste sanne form for frigjøring er å frigjøre seg fra sinnet. Begynn med å høre på stemmen i hodet ditt så ofte du kan. Vær oppmerksom på alle de gjentatte tankemønstrene, de gamle grammofonplatene som er blitt spilt inne i hodet ditt i årevis. Lytt til stemmen i hodet, vær der som et vitne til det som skjer her og nå.
Når du lytter til denne stemmen, så lytt uten å ta stilling. Verken vurder eller fordøm det du hører, for gjør du det, betyr det at den samme gamle stemmen er kommet tilbake gjennom bakdøren. Snart vil du oppdage følgende; Der er en stemme, og her er jeg samtidig som jeg lytter til den, og holder øye med den. Denne jeg er-erkjennelsen, dette uttrykket for din egen tilstedeværelse, er ingen tanke. Den stiger opp fra et sted hinsides sinnet,
En ny bevissthetsdimensjon kommer inn i bildet. Idet du lytter til tanken, vil du føle en bevisst tilstedeværelse - ditt dypere selv - bortenfor tanken. Da mister tanken sin kraft over deg og synker hen, fordi du ikke lenger fyller sinnet med energi gjennom å identifisere deg med det. Dette er begynnelsen på slutten på ufrivillig, vanemessig tankevirksomhet og sinnsidentifisering.
Når en tanke begynner å falme bort, opplever du et opphør i den mentale strømmen - en pause som fylles av "ikke-sinn". Til å begynne med vil pausene være korte, kanskje bare på noen få sekunder, men etterhvert vil de bli lengre. Når disse pausene inntreffer, vil du føle en slags ro og fred inni deg. Dette er begynnelsen på din naturlige tilstand av enhet med væren, en tilstand som vanligvis blir tilslørt av sinnet ditt. Med litt øvelse vil opplevelsen av stillhet og en indre fred bli stadig dypere. Du vil også føle en finstemt utstråling av glede i dypet av deg selv: gleden over å være til.
Det dreier seg ikke her om en transelignende tilstand. Tvert i mot. Det er ikke snakk om noe bevissthetstap. Hvis prisen for fred skulle bety en forringelse av bevisstnivået, og prisen for ro skulle innebære en mangel på vitalitet og årvåkenhet, ville det ikke være verdt det. I denne tilstanden av indre samling er du mye mer årvåken enn i den sinnsidentifiserte tilstanden. Du er tilstede fullt ut. Denne tilstanden øker også vibrasjonsfrekvensen i det energifeltet som gir liv til den fysiske kroppen.
Etter hvert som du beveger deg dypere ned i dette området av "ikke-sinn", vil du oppleve en tilstand av ren bevissthet. I den tilstanden vil du føle din egen tilstedeværelse med en slik intensitet og glede at all tenkning, alle følelser og ditt fysiske legeme i likhet med den ytre verden blir relativt uvesentlig i forhold til den. Den bringer deg bortenfor det du tidligere anså som "deg selv" Denne formen for tilstedeværelse er deg og samtidig ufattelig større enn deg